Velkommen til utstilling med Ruta Pakarklyte i Kunsthallen på Nesoddparken.
Åpning Lørdag 26. november kl 13.00
På åpningen vil dansekunstner Kjærsti Øverbø utforske Rutas landskap i en egen performance.
“Forbruk, miljø, sykdom og forfall har lenge vært viktige temaer i mitt kunstnerskap. Som regel dreide mine arbeider seg om forholdet mellom natur og kultur, mellom det som er verdifullt og verdiløst. Prosjektet “Transformasjoner» forteller om min reise fra et skremmende landskap til noe nytt og ukjent. Installasjonen på gulvet beskriver en håpløs og sykelig tilstand hvor alt virker meningsløst og trist. Her dukker det opp kropper av barn og voksne, søppel og hverdag. Ru, sprukne kompliserte overflater, møter blankt, glatt porselen. Jeg former et skremmende landskap av ubrent porselen, voks, papir, tekstiler og porselensobjekter og lager en omstrukturert virkelighet hvor natur og mennesker, det organiske og det uorganiske vokser inn i hverandre, bytter plass og muterer. Jeg har produsert flere deler i porselen, men ganske mye til dette landskapet er laget rett før utstillingen i selve lokalet og er ikke brent. En slik blandingsteknikk gir meg mulighet å jobbe stort. Jeg kan improvisere mest mulig på stedet. Helle porselensstøpemassen på gulvet, dyppe tekstiler i ubrent porselen, drysse rester av forskjellige materialer på det, søle flytende porselen på brente skulpturer.
Allerede som barn blir vi satt i en bestemt ramme. Vi blir lært opp å følge bestemte mønstre, akseptere visse roller. Staten, kirken og familien har ansvaret for at vi blir et funksjonelt element i samfunnet og viderefører de verdiene flertallet av innbyggere identifiserer seg meg. Det forventes av oss at vi skal ikke utføre avvikende fra normen handlinger. Vi skal være gode forbrukere, elske på en bestemt måte, skal ha partnere av et visst kjønn og alder. Det første rommet forteller om død av en viss type verdisett.
Mens det gamle ligger som et ruinert landskap på gulvet fremstiller skulpturene og fotoene i resterende rommene en helt annen type sinnstilstand. Her dreier det seg om en slags metamorfose av jeget, en fødsel av ny identitet. Arbeidene dreier seg om energi som ligger i alt levende. Energi til forandring. Det dreier seg også om smerten som følger bruddet med de gamle mønstrene. Frø, blomster og kvinnekroppen bruker jeg som metafor for indre prosesser i menneske under forvandlingen fra en tilstand til en annen. Jeg reflekterer over slike hendelser som er verken forventet eller planlagt. Noen hendelser som bare av og til skjer. En samtale, et blikk, en tilsynelatende ufarlig avgjørelse. Et glimt i mørket som forårsaker en Big Bang i oss. Det er snakk om kaotisk tid når det foregår en rask ekspansjon av nye ideer, og fødsel av ukjente følelser. Det er snakk om tid hvor alt kan skje og alt er åpent. I starten blir jeget forvirret, det vet ikke hvordan skal orientere seg i dette nye landskapet. Det har heller ikke vokabular for å beskrive dette nye universet. Det nye universet utvider seg raskt. Et glimt i mørke blir til galakser med egne navn, stjerner i forskjellig styrke og størrelse. Nye sannheter og nye følelser får navn. Til slutt alt roer seg, stabiliserer seg, det blir levelig. Individet gjenvinner kontroll. Vi kan se at forvandlingen har skjedd, men vi vet fortsatt ikke hvorfor. Vi vet heller ikke hvor lenge dette nye universet forblir.”
Ruta Pakarklyte
