Tidligere utstillinger

Gisle Nataas // Morten Andersen

Morten Andersen(fotograf) og Gisle Nataas(arkitekt) beskriver i denne utstillingen små urbane samtidsøyeblikk. Utstillingen inneholder 40 lange og korte utdrag fra ulike byer presentert gjennom svart/hvit fotografier og lydinstallasjoner. Fotoene er visuelle øyeblikk, nedtegnet med lys på 35 mm negativer. Lydprojeseringene har utgangspunkt i råopptak fra ulike byer – opptak fra byrom beliggende i overgangen mellom den kultiverte byveven og havet. Utstillingens lyd og bilder viser både det mørke og lyse sidene ved en by. Arbeidene inneholder det lavfrekvente og upolerte, piksler og støy. Mennesker dukker opp som lyse punkter, stemmer og skikkelser i begges arbeider.

Sort/hvit fotografiene er blant annet fra Morten Andersens sin klassiske bok ”Fast City” som ble publisert i 1999 og “Days of Night fra 2003“. Boken ”Fast City” markerte et skille i norsk fotografi, da den introduserte et nytt bildespråk innen fotobok som sjanger, ikke bare i Norge men også internasjonalt. I 2019 lanserte Forlaget Fotografi en nyutgivelse av boken i forbindelse med bokens 20-års-jubileum. Tittelen “Fast City” viser ikke bare til en tilstand av uro og rastløshet, men også til en fotografisk stil preget av bevegelse og dynamikk. Boken er en personlig reise gjennom byen, hvor fotografiene også viser hvordan Oslo så ut på tampen av forrige millennium.  I dag, 20 år senere, ser hvordan dokumentarfotografiet nettopp har beveget seg mot et slikt subjektivt uttrykk. Andersen er i dag representert av Buer Gallery, Oslo. www.buergallery.no 

Gisle Nataas har gjennom flere tidligere prosjekter arbeidet med lyd i arkitekturen, som sist i sin performance “Breath / City / Birds” i Palazzo Ca ‘Zanardi i Venezia. Nataas jobber i denne utstillingen med lyd, flerkanals projisering, med flere lydkilder som projiseres samtidig ut i rommet. Publikum utfordres til å finne sine egne lydbilder i sin vandring gjennom utstillingen, en refleksjon rundt byrom og virkelighet. Lydbildet som oppleves avhenger av den fysiske vandringen gjennom lydlandskapet, hvor publikum kan velge å stoppe opp – legger seg ned – å sanse. Publikum inviteres til å bruke tiden i utstillingen til meditasjon og ro. Det er lagt til rette for at publikum kan bevege seg fritt og til å stoppe opp. Det er lagt opp til for at publikum kan legge deg ned på matter for å lytte til møter mellom flere lydkilder over tid. Yogamattene blir bli rengjort mellom hvert besøk og utstillingen følger strenge covid-19 restriksjoner.


Kunstnernes Juleutstilling

K U N S T H AL L E N

Velkommen til den årlige juleutstillingen for Nesoddparkens kunstnere. Vi holder åpent i Kunsthallen fire helger i advendt i smittesikre former. Siden du likevel ikke bør forlate Nesodden med det første, har du nå anledning til å handle unike julegaver og samtidig støtte lokale kunstnere i en spesiell tid.

Vi har også åpen cafè og bokhandel i helgene fra 12.00-15.00 hvor alle påkrevde koronatiltak vil bli ivaretatt.

Årets deltagere på juleutstillingen er :

Anna Christina Lorenzen
Ingvild Kjær Tofte
Iben Sandemose
Vibeke Lunel
Hedvig Lien Rytter
Sigrid Hynell Fleischer
Malin Redvall
Berit Blindheim
Letty Eriksen
Ruta Pakarklyte
Ingrid Jangaard Ousland
Trine Johnsen
Agnes Kathrine Hagen
Otto Akos Meijer
Liv Roald Page
Christine M. Pramm
Jan Kanon
Monica Egeli
Christian Montarou
Solveig Grande

NILS AASLAND REVISITED

( 8.2.2020 – 7.6.2020 )

Siden Nils Aasland (1939-) debuterte med separatutstilling på Unge Kunstnernes Samfund i 1974 har han vist sitt arbeid i hele Norge og deler av Europa.

Det er treet som er Aaslands materiale. Treet som bilde, treet som skulptur, som figur, som relieff.

Nils Aasland er bredt representert i det offentlige rom og som billedhugger har han en gjenkjennelig leken figur. Han har gjennom hele sitt virke evnet å være nyskapende i sin formgivning. Hvilket er noe av en bragd.

Nils Aasland var en av flere kunstnere som var sterkt delaktige i Nesoddparken kunst- og kultursenter sin opprettelse, og det er en ære for oss å kunne gi noe tilbake til Aasland. Hans virke som billedhugger og billedkunstner i nær et halvt århundre representerer en signifikant del av norsk kunsthistorie. Fra brytningen med det formale figurlandskapet som var ledende inntil pioneerer som Inger Sitter (1929-2015) og Håkon Bleken (1929-) gikk foran og på mange måter innledet en abstrahert modernisme i norsk billedkunst. Bruddet med det figurative kom ikke uten kostnader, og spesielt Inger Sitter uttalte seg ofte om denne konfliktfylte perioden i norsk kunstoffentlighet.

Nils Aasland er født et tiår etter Sitter og Bleken, og kom nok enklere frem til sitt formale uttrykk idet akkurat denne veien var gått opp før ham. Som Bleken har også Nils Aasland bakgrunn fra arkitektmiljøet på 1960-tallet. Som teknisk tegner ved et arkitektkontor må han ha tilegnet seg sansen for den enkle naturlig form. Videre må treverkets beskaffenhet som materiale til så vel byggekunst som billedkunst ha befestet seg i denne perioden for unge Aasland. Skjønt, oppveksten på en gård i Telemarks midte har også hatt en sterkt influerende kraft.

På Nesodden har Nils Aasland gjort seg bemerket som en formgiver av det offentlige rom, «hesten på Skoklefall» er noe av et landemerke, og fyller alle kriterier for et optimalt kunstverk i uterommet; den er en geografisk markør, et vemodig og stolt tegn på Nesoddens tapte tid som jordbrukssamfunn, den peker fremover mot det moderne liv hvori hesten ei lenger er en ressurs for arbeidet på gården, men heller noe som inngir mening på fritiden. Sist men ikke minst har den kunstneriske kvaliteter som stadig gjør den til et spennende skue. Rytterstatuer har siden den romerske antikken med Marcus Aurelius på Capitol til Karl Johan på Slottsplassen, vært en indikator på herredømme, kraft og mot. På Nesodden har vi altså vår egen variant i denne tradisjonen takket være Nils Aasland.

Idet Nesodden nå åpner en kunsthall viet billedkunst, er det naturlig å trekke frem Aasland som en av de som har betydd svært mye for det profesjonelle kunstlivet på Nesodden. Som kjent er dette stedet i landet med flest kunstnere pr. innbyggere, det er altså ingen andre kommuner i landet forunt med en så stor tetthet av kunstnerpersonligheter. Av den eldre garde må også Ingrid Jangaard Ousland, Terje Risberg og Johannes Block-Hellum og ikke minst Per Kleiva nevnes som særskilte premissleverandører til utviklingen i norske kunsthistorie.

Nils Aasland fylte sent i 2019 80 år og ved dette punktet er det for mange naturlig å vende blikket bakover, ta frem glemte arbeider, kaste nye blikk på kjente former. Mange tiår har gått sidene mange av verkene på denne utstillingen ble laget, en ny tid og nye liv har kommet til. Mye har også gått tapt på veien frem til i dag. Allikevel står arbeidet til Nils Aasland frem som stadig nyskapende, ja nesten originalt. Hans grunnfaste tro på naturen som virkemiddel og kraft, med egenskaper til å forskjønne og forundre er ideer som knapt kan sies å ha tapt seg. Snarere tvert imot er de mer aktuelle og livsnødvendige enn noen gang. Det er tid for å se ting på nytt.

Siste dag av utstillingen er søndag 7. juni 2020.

oznorCO