TIDSLINJER.
OBJEKTER – MALERIER – COLLAGE.
Kunsthallen i Nesoddparken ønsker velkommen til stor utstilling med Marianne Haukebø. Utstillingsåpning lørdag 29.10 kl. 13.00.
Utstillingen er åpen lørdager og søndager fra kl. 13.00 – 16.00 frem til 20/11
FORMIDLINGSPROGRAM:
Familieomvisning med verksted
Søndag 6/11 kl. 14.00
Finissage med kunstnersamtale
Søndag 20/11 kl. 14.00
“Av og til ramler man borti steder eller situasjoner som er så egenartede at forundringen over å ikke ha sett akkurat dette før nå, inngir en følelse av tap og tristhet. Etterpå kommer gleden over at det ikke var for sent, og det, – hva det det enn måtte være -, er her ennå.
Muligheten til opplevelsen er fortsatt tilgjengelig. Noen ganger er det snakk om et spesielt sted, andre ganger en bok, en film eller et menneske. Når så berikelsen er et faktum, kommer undringen; hvorfor så jeg ikke dette før, og hva hadde skjedd om jeg kom til denne erkjennelsen i går, i fjor, for ti år siden? Det er tiden og omstendighetene den skaper som er svaret. Tidslinjer.
Tidslinjer er refrenget til den store mønstringen av Marianne Haukebø (f. 1945) sitt kunstnerskap. Når nå trådene er samlet viser dette kunstnerlivet seg å ha rommet, nær sagt, alt. Haukebø som tilhører en generasjon hvis kjønn stakk ut retninger i livets mulige veivalg.
Haukebø er opprinnelig fra Molde og tilbrakte sin tidlige barndom der, senere vokste hun opp i kunstnerkolonien Ekely i Oslo. Hun kom seg etter hvert inn på Kunstakademiet og gikk der i lære hos flere av datidens legender, som Irma Salo Jæger. Typisk for Marianne Haukebø er den resolutte beslutningen om å bytte avdeling fra tekstil til maleri. «Jeg ville bort fra den kjedelige veven! – og alle kjemikaliene i stofftrykkverkstedet». Dette er i dag en vittig kommentar, men som på 70- og 80-tallet var denne beslutningen muliggjort av tiår med hard kvinnekamp. Det var heller som heller ikke den gang en enkel forflytning
av ambisjon og virke.
Marianne Haukebø er en avantgardist i sin vekselbruk av materialer. Hun benyttet sin sans for tekstilets finesse i maleriets form, og gjennom tiårene som kom og gikk, har hun i all hovedsak undersøkt, forsket på farge og form, omsatt eget liv, hvis kropp og emosjoner
finnes i arbeidet.
Gjennom ekteskapet med billedhugger Nils Aasland (f. 1939) fant Haukebø en livspartner som senere også ble en kollega. Samarbeid om utstillinger, kunstpolitikk og små og store anretninger i håndverket synes å ha drevet dem begge fremover gjennom sine kunstnerskap. Undring og undersøkelser. Fortelling og gjennomføring. Kodeord i et godt og dynamisk arbeidsliv som billedkunstner. Marianne Haukebø har simpelthen aldri stått stille, og den to-dimensjonale flaten som er maleriets premiss, ble for snevert for hennes evner og fortellerglede. Små og større skulpturelle objekter, gjerne satt sammen av deler av forskjellige gjenstander, gjenkjennelige hver for seg, men som del i en figurasjon av Haukebø, blir til en liten gave av estetikk, humor, historie og minner.
Pussig nok trer gjenstandenes opprinnelige funksjon enda sterkere frem, satt inn i en ny
sammenheng. Det er slik kunst kan hjelpe oss til å oppleve oss selv og verden i en linje av tid som går tilbake i våre liv. Men heldigvis peker tidslinjer også alltid fremover.”
